
Roman • Vaksne
I fjerde stadium
Lån boka
Tilgjengeleg på bokmål:
Anbefaling frå eit anna bibliotek
Gripande, nært og ærleg om å leve med uhelbredeleg sjukdom.
Ryfylkebiblioteket Hjelmeland
Helle har operert for kreft i magen, og er blitt friskmeldt. På ein kontroll opplever ho likevel at kreften er tilbake. Den er nå synleg på levera hennar, og sjukdommen etterlet intet håp; Helle vil døy av kreften.
Me får innblikk i Helle sine tankar, korleis tanken på både å leve og døy med sjukdommen riv i henne. Redsel for å bli åleine, at mannen hennar, Peder, ikkje vil takle å stå i dette saman med ho. Om korleis dette skal formidlast til dotter hennar, Tuva som er ti år.
Helle har operert for kreft i magen, og er blitt friskmeldt. På ein kontroll opplever ho likevel at kreften er tilbake. Den er nå synleg på levera hennar, og sjukdommen etterlet intet håp; Helle vil døy av kreften.
Me får innblikk i Helle sine tankar, korleis tanken på både å leve og døy med sjukdommen riv i henne. Redsel for å bli åleine, at mannen hennar, Peder, ikkje vil takle å stå i dette saman med ho. Om korleis dette skal formidlast til dotter hennar, Tuva som er ti år.
Om boka
I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille - og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste? I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.